Da jeg begynte å blogge var egentlig med tanke på at jeg ikke skulle skrive noe om dyrekommunikasjon her.Ikke fordi jeg skammer meg over det;tvert imot..Opplever at i bloggverdenen er det så utrolig mange hjertevarme mennesker,i motsetning til det som kalles den "alternative..
Men mange har spurt og nå vil jeg fortelle litt om det.
Brukte lang tid på å finne de rette lærerene for meg. De viste seg å være i
Sverige.Etter flere turer dit på kurs i kommunikasjon og kommunikasjon/healig begynte jeg etter hvert å reise rundt å ta "oppdrag".Det er alle typer mennesker som ringer og vil ha hjelp eller bare høre hva dyret deres har å fortelle.Når jeg kommer får jeg noen få data om dyret,renser hodet mitt for all "støy" og lytter,skriver og spør.Det er som om jeg kommer inn til et bibliotek,og noe får jeg tak i og annet ikke.Alle dyr er forskjellige som oss.. De kan være humoristiske,sjenerte,skravlebøtter og utålmodige etc.Mye vil de fortelle,og noe hender det at de ikke vil snakke om.Jeg presser de aldri.Ofte sier eierene at "så rart..det stemmer det du sier"Det er vel ikke rart!Jeg forteller jo bare det dyret har sagt:-)De fleste gangene er det utrolig koselig,og noen få ganger ikke.Noen tror at jeg bare skal fikse ting.Sånn er det ikke!Dyr har fri vilje som oss mennesker,og vil de ikke slutte å bjeffe,så vil de ikke.Til de pleier jeg heller å anbefale adferdspsykolog.Noen tar på seg skyld for alt..andre har skjønt det ikke er deres feil.
Desverre er det en god del dyretolker som jobber på en litt underlig måte.De tar imot bilde,snakker med dyret hjemmefra og sender mail til eieren.Da er det lett og gå glipp av mye viktig informasjon.Noen tolker eieren via dyret..det er det jo ingen mening i..
Jeg elsker jobben min:-)
www.dyretolk.no(siden er under omarbeiding!)
Noen som lurer på noe?..Bare spør..
Fortsatt kos lørdag,og klem fra meg!!