Vi må slutte å plage dyrene...

Vi er så opprørte nå etter å ha sett hvordan gjessene plukkes levende for dun..Jeg tenker nå at selv om de skulle være døde har de fleste av de ikke engang levd et verdig og naturlig liv..
Jeg er av de som har kjøpt skinnsko i den tro at "Da blir hele dyret brukt".Selv om jeg ikke har spist kjøtt på 25 år vet jeg jo at andre gjør det,så da har jeg "dekket"meg bak dette..Dette skal det helt klart bli en slutt på!!!
Har jo også prøvd å motivere kjøttspisere til å kjøpe økologisk kjøtt..Da har de hatt et godt liv imens de levde...Men overraskelsen var stoooor da jeg skjønte at disse dyrene som regel fraktes og slaktes på de vanlige slakteriene under de samme(i mine øyne)uverdige forhold.
Gå inn på denne siden hos Noah så kan dere se litt av hverdagen deres!!

Skinn - et biprodukt med bismak
av Siri Martinsen

Skinn til klær kommer fra de samme dyrene som brukes til kjøtt. Dyr som i de fleste tilfeller ikke har fått utløp for naturlig adferd, og som i alle tilfeller har blitt drept mot sin vilje på et slakteri hvor stress, frykt og smerte er deler av hverdagen. Ved å kjøpe skinn, gir man sin godkjenning til industrielt husdyrhold - og man kan til og med risikere å gi sin godkjenning til den beryktede asiatiske katte-og hundeskinnproduksjonen. Men heldigvis finnes det mange muligheter for å unngå skinnproduktene...

Hvor kommer skinnet fra?
Skinn som selges i Norge kommer både fra norske og utenlandske dyr. Svinelær kommer fra griser i vanlig industriell produksjon. Griser står i betongbinger, hvor de såvidt har en kvadratmeter hver til rådighet.1) De har ingen mulighet til lek, bevegelse, roting i jord, sølebading, løping og annen naturlig adferd.2) På slakteriet blir de drevet med slag eller støt fra strømstav3), når de blir redde og ikke vil gå fremover. De bedøves ofte ved kvelning med CO2-gass. 3)
Både kalver og kuer utnyttes til skinnproduksjon. De fleste kyr i Norge er ”kombinasjonskyr”, som både brukes til melk-, kjøtt- og skinnproduksjon. Det store flertall av disse står lenket til en bås ti av årets måneder.1) Kyr er flokkdyr, men står allikevel alene på båsen. Kalven, som selvsagt er helt avhengig av mor sosialt sett, blir tatt fra kua med en gang og satt alene i en kalveboks uten mulighet til engang å snu seg, eller i binge med andre kalver - der bevegelsesmulighetene er meget begrenset.1,4,5) Underlaget i ku-båsen er gjerne hardt, og påfører dyra smerte.6) Den unaturlig store melkeproduksjonen gir produksjonssykdommer som f.eks. jurbetennelse og melkefeber.7)
Sau- og lammeskinn produseres også i Norge. De fleste sauer står inne i trange binger i vinterhalvåret. Her har de ingen mulighet til sosial flokkadferd eller fysisk utfoldelse. Selv om de får utfolde seg når de først slippes på sommerbeitet, blir de også utsatt for lidelse pga manglende tilsyn8) og uheldig fysikk9) - fremavlet av menneskets ønske om ”kjøttfylde”.
I tillegg til de tradisjonelle typene skinn som produseres i Norge, selges skinnprodukter fra en rekke andre dyr inkludert kaniner i bur, eksotiske dyr som krokodille, skinn fra dyr i annen utenlandsk industriell produksjon - og dessuten hunder og katter fra asiatisk skinnproduksjon. Sistnevnte blir fanget inn eller avlet under meget lidelsesfulle forhold og til slutt drept på smertefulle måter inkludert flåing ved full bevissthet, før skinnene eksporteres til det europeiske markedet under andre artsbetegnelser og uten mulighet til å spores tilbake til opprinnelsen.10)

Skinnet bedrar
Noen ser på skinn som et biprodukt av kjøttindustrien. Allikevel ville det være å lure seg selv, å tro at ikke forbruk av skinnprodukter bidrar direkte til det industrialiserte husdyrholdet. En krone til skinnindustrien er en krone til utnytting av dyr.

Eksport- og importstatistikker viser at skinn er en ikke ubetydelig handelsvare.11) I 2001 importerte Norge for 76 millioner kroner i bare skinn, mens tallet for pels-skinn var 31 millioner. I 2002 var importen av skinn på 29 millioner, mens pels-importen lå på 41 millioner kroner. Eksport av skinn lå de siste årene på i overkant av 150 millioner kroner, mens pels-eksporten var dobbelt så høy; i overkant av 300 millioner. Tatt i betraktning at hoveddelen av inntektene i pelsproduksjon kommer fra eksport, mens dette ikke er tilfelle for skinn-industrien, forteller dette at skinn-produksjon på ingen måte er det ubetydelige bi-produktet noen har vennet seg til å tro.

Myten om at skinn-industrien nærmest bare utnytter et avfallsprodukt fra allerede døde dyr, er derfor meget misvisende. Dyrene er ikke ”allerede døde”, men dør nettopp for å skaffe industrien kjøtt - og i høyeste grad også skinn.

Hvordan unngå skinn?
Skinn-klær er lettere å unngå enn man tror. Som forbruker er det du som bestemmer morgendagens kolleksjoner, gjennom hvilke klær du kjøper. Velger du klær uten skinn, er du med på å fjerne myten om at dyr må tas av dage for å skaffe mennesker klær og sko.
Man kan lett kikke på lappene som sitter inni skoene eller klærne, der det står om det er kunstfiber, stoff eller skinn. De fleste klær er som kjent skinnfrie -- og dermed er skinn i klesprodukter lett å unngå. Skinnfrie vesker og sekker har ettehvert tatt over mye av markedet. Også skinnfrie sko har blitt mer og mer vanlig og stadig flere kjeder fører alle typer sko laget av andre materialer enn skinn.
Ønsker man å kjøpe sine skinnfrie sko og skinn-imitasjonsklær fra en produsent som har en bevisst politikk på ikke å føre produkter som er basert på utnytting av dyr, og samtidig har tanke for miljøvennlig produskjon, er det mange mulighet på utenlandske nettbutikker. Disse internett-butikkene, bl.a. basert i Sverige og England, har et stort utvalg skinnfrie klær og sko. Andre firmaer, hovedsaklig i USA, har spesialisert seg på alternativer basert på resirkulerte materialer eller hamp.

Det er ingen nødvendighet å kle seg i andres skinn, enten de er drept for pelsens skyld alene eller for både kjøttets og skinnets skyld. Klær og sko uten lidelse burde være en selvfølge i vårt samfunn der de miljøvennlige og dyrevennlige alternativer til det industrielle husdyrholdets produkter blir stadig flere. Drap bør aldri være mote - enten den flåddes skinn er med eller uten hår...

Kilder:
1) Forskrifter om hold av storfe og svin, Landbruksdepartementet
2) Jensen , ”Dyras Adferd”, Landbruksforlaget, 1993,
3) Forskrifter om dyrevern i slakterier, Landbruksdepartementet
4) Dawkins, 1988, ”Behavioural Deprivation: a central problem in animal welfare”, Applied Animal Behaviour Science, 20: 209-225
5) Rådet for dyreetikk, 1997, ”Skille av melkeku og kalv etter fødselen”, Landbruksdepartementet
6) Albright, 1997, ” The behaviour of cattle”, University of Cambridge.
7) Webster, 1991, ”Bovine Practice”, Baillere Tindall
8) Norges naturvernforbund, 1999, ”Bulletin”, nr. 1
9) Bondebladet, 1999, ”Ulike saueraser reagerer ulikt på rovdyr”, 18. mars.
10) Dokumentar basert på filmmateriale fra Manfred Karremann, sendt i ”Kalla Fakta”, Svensk TV4, oktober 2002
11) Statistisk Sentralbyrå; http://www.ssb.no/emner/09/05/muh/tab10-02.shtml , utenrikshandel sept 2002 import og eksport

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #3/2002.